Tenk deg et luftrom hvor droner leverer utallige pakker fra netthandel, i tillegg til dagens flyginger. Hvordan kan vi sikre trygg og effektiv flyging i et stadig mer hektisk luftrom? Vi har intervjuet Mats Gjertsen, leder for Droneprogrammet i Avinor, om konseptet U-space.

Hva er U-space?

U-space er et digitalt økosystem designet for at fremtidens luftrom skal bli et sted hvor bemannet og ubemannet luftfart trygt kan sameksistere. Konseptet innebærer et sett digitale tjenester som leveres til droneoperatører. Disse digitale tjenestene skal tilbys i U-space luftrom, som er definerte deler av luftrommet. Konseptet blir mest aktuelt for de som flyr i spesifikk kategori.

U-space vil altså ikke omfatte hele luftrommet i Norge, men små deler av det, hvor der er et reelt behov. Man ser for seg at dette vil gjelde lavere luftrom under 500 fot, der det er et stort antall droner som flyr utenfor synsrekkevidde. Dette kan typisk være i tettbebygde strøk eller i nærheten av bemannet luftfart. Et eksempel kan være over Rotterdam havn, som er en stor havn i et lite begrenset område, hvor droneflygning brukes til oppgaver som overvåkning, transport av papirer, inspeksjon osv.

Alle droneoperasjoner i disse områdene skal da meldes inn. Om bemannede fartøy skal fly gjennom luftrommet, har mannskapet ansvar for å gjøre seg til kjenne og oppgi posisjon med elektronisk synlighet. Hvordan dette skal foregå er foreløpig ikke avklart.

Hva håper man å oppnå med U-space?

Målet er å bedre elektronisk kommunikasjon, for beskyttelse av bemannet luftfart og for å hindre at droner krasjer med hverandre. Ordningen blir en automatisk tjeneste hvor man selv melder inn flyginger.

Det er definert 4 obligatoriske tjenester for å fly i U-space luftrom og disse skal tilbys i app. Tjenestene omfatter:

1. Network identification - elektronisk informasjon for å kunne identifisere hvert enkelt ubemannet luftfartøy og dets posisjon
2. Geo awareness – skal gi informasjon om luftromsrestriksjoner, hvor dronen kan fly og på hvilke vilkår
3. Trafikk-infotjeneste –skal gi informasjon om andre droner og bemannet luftfart som flyr i området.
4. Flight authorisation service – Her legger man inn en plan som skal beregnes og vurderes, for å gi flygetillatelse for droneoperasjonen og sikre at UAS-operatøren trygt kan fly den planlagte ruten. Bemannet flytrafikk som fly, luftambulanse eller andre helikoptre må gi seg til kjenne når de flyr inn i området og kan komme i konflikt med droneflygingen.

Der er foreløpig ikke konkrete planer om å etablere U-space i Europa, forteller Mats, men det jobbes med forsking om når det første skal komme.

– Det er ikke godt å si når og hvor det kommer, men det er sannsynlig at det skjer i løpet av de neste 2-5 årene, i begrensede områder som store industriområder og i urbane strøk.

Hvem definerer områdene og oppretter U-space?

Områdene blir opprettet på etterspørsel, sier Mats. Når noen ser behov for å opprette et U-space område meldes det inn og går via Luftfartstilsynet, som sannsynligvis blir de som oppretter det.

Avinors rolle blir mest trolig å opprette en server som gir en overordnet oversikt ved å samle informasjon fra ulike apper – en såkalt «common information service» (CIS).

Vil U-space løse utfordringene med økt flytrafikk i fremtidens luftrom?

U-space løser utfordringene i små områder, poengterer Mats. Der hvor det ikke er mye trafikk i luftrommet må andre strukturer på plass, og her må man bruke andre tjenester for å få oversikt.

– Generelt sett er elektronisk synlighet mellom bemannet luftfart og droner en hovedutfordring som må løses.

Avinor jobber med å etablere digitale systemer som kan gjøre dette og vi vil snart få se en relansering av dagens Ninox drone app, forteller Mats. Ninox Drone 2.0 ventes i drift i løpet av 2025.

En utfordring som fremdeles må løses er at bemannet luftfart trenger å få på plass teknologi for å synliggjøre seg for dronepiloter. Dette må vi ha for å få et integrert luftrom med god oversikt.

Når kommer U-space i Norge?

U-space treffer foreløpig ikke Norge så tungt, forteller Mats. De fleste vil ikke trenge å forholde seg til det enda, med det kommer og det vil gjøre det lettere å fly trygt i disse områdene.

Hjemlevering av varer med droner er stort i USA og blant annet Foodora har testet ut dette i Norge. Vi kan forvente en stor økning i slike droneoperasjoner i fremtiden, også her i Norge. U-space blir da et viktig sikkerhetstiltak i diss områdene hvor man har mange droneflyginger utenfor synsrekkevidde.