Oppdatert 05.11.2025 (basert på SORA 2.5)

SORA (specific operations risk assessment) er en risikoanalysemodell utarbeidet for å vurdere risiko knyttet til droneoperasjoner i spesifikk kategori. Metoden fokuserer på evaluering av bakke- og luftrisiko, der analysemodellen har som formål å gi en fullstendig oversikt over mulige sikkerhetsrisikoer, og finne risikoreduserende tiltak for å unngå hendelser og ulykker. 

Før man starter SORA-prosessen bør man gjøre en vurdering på om operasjonen kan gjennomføres i åpen kategori, eller etter begrensningene i standardscenarioer (STS) og forhåndsdefinerte risikoanalyser (PDRA). Om operasjonen ikke passer inn under noen av disse, må operatøren selv utarbeide en SORA-analyse for operasjonen.

Metodikken består av en trinnvis prosedyre med 10 ulike steg for evaluering av risikoen operasjonen innebærer. Ved å kombinere både bakke- og luftrisiko, gir SORA en samlet risikoverdi – en såkalt SAIL-verdi (specific assurance and integrity level). Denne verdien representerer risikonivået for droneoperasjonen, og er direkte tilknyttet en liste over definerte tiltak for ulike risikoområder, som dronesystemet og operative emner. Jo høyere SAIL-verdi, desto høyere robusthet kreves for hvert enkelt tiltak.

Robusthet er et sentralt begrep som metodikken baseres på. Konseptet rundt robusthet er videre basert på to underliggende faktorer – integritet (sikkerhetsgevinsten som tiltaket gir) og pålitelighet (dokumentasjon på at tiltaket faktisk fungerer). Kombinasjonen av disse faktorene gir tre ulike robusthetsnivnå som klassifiseres som lavt, middels og høyt. Det er robusthetsnivået som avgjør hvordan man kan oppnå de ulike kravene. 

SORA-metoden kort oppsummert:

Steg 1 – operasjonsbeskrivelse

Det første steget i SORA innebærer å beskrive operasjonen i form av en operasjonsmanual. Dette er et omfattende dokument som skal beskrive droneoperasjonen i detalj med hensyn til organisasjonen, operasjonen og dronesystemene. Hvordan dokumentet kan utformes, er nærmere beskrevet i Annex A til SORA 2.5.

Steg 2 og 3 – evaluering og reduksjon av bakkerisiko

Bakkerisikoen betegnes som GRC (Ground Risk Class) og angir risikoen for kollisjon med utenforstående personer og objekter på bakken. Denne risikoverdien er basert på dronesystemets størrelse, makshastighet og befolkningstettheten i operasjonsområdet.

Når operasjonsområdet er definert, identifiseres den høyeste befolkningstettheten innenfor det såkalte operasjonelle fotavtrykket (området der dronen kan falle ned), og bakkerisikoen fastsettes ved hjelp av en tabell for Intrinsic Ground Risk Class (iGRC).

En drone som veier 250 gram eller mindre og har en maksimalhastighet på 25 m/s eller mindre, anses å ha en iGRC på 1 – uavhengig av befolkningstetthet.

Tabellen gir en risikoverdi fra 1 (lav risiko) til 10 (høy risiko). Man kan redusere bakkerisikoverdien ved å iverksette risikoreduserende tiltak inndelt i to kategorier: M1 og M2.

• M1 handler om å redusere antallet eksponerte personer i området. Dette kan skje på tre måter: ved å dokumentere at utenforstående personer er beskyttet i bygninger eller kjøretøy (sheltering), begrense flyging til tidspunkter på dagen der det er få utenforstående personer (operational restrictions), eller overvåke operasjonsområdet og avbryte/justere operasjonen ved behov (ground observation).
• M2 handler om hvordan dronens fysiske egenskaper kan redusere skadepotensialet ved et havari. Dette inkluderer blant annet lav masse og hastighet, skjørhet (at fartøyet går i stykker ved kollisjon), samt bruk av materialer eller teknologi som begrenser energien ved kollisjon (for eksempel fallskjerm). Også her kreves dokumentasjon og teknisk begrunnelse for at tiltaket skal gi reduksjon i GRC.

Tiltakene gir ulike verdier som kan trekkes fra iGRC, slik at man ender opp med en lavere bakkerisikoverdi. Hvilken verdi man ender opp med, avhenger av robusthetsnivået på tiltakene som iverksettes.

Figur: SSB - For å vurdere bakkerisiko (GRC) i SORA, trenger du et godt datagrunnlag for befolkningstetthet i operasjonsområdet. Statistisk sentralbyrå (SSB) tilbyr en kartløsning der du kan velge befolkningstetthet som et eget kartlag.

Steg 4, 5 og 6 – definisjon av luftrisiko

Luftrisikoen (air risk class, ARC) er angitt med en bokstavverdi: ARC-a, ARC-b, ARC-c og ARC-d, der ARC-a er luftrom med lavest risiko. Risikoverdien er avhengig av hvor høyt dronen skal operere, nærhet til flyplass og luftromsklassifisering. Luftrisikoen kan reduseres ved å iverksette ulike tiltak.

Steg 7 – samlet risikoverdi (SAIL)

Ved å kombinere både bakkerisiko (GRC) og luftrisiko (ARC) gir SORA en samlet risikovurdering (SAIL, specific assurance and integrity level) fra 1 (lav risiko), til 6 (høy risiko), der hver enkelt risikoverdi har tilknyttet en rekke risikoreduserende tiltak som må oppfylles.

Steg 8 – tiltak for å hindre at dronen forlater operasjonsområdet (Containment)

For å hindre at dronen forlater operasjonsområdet ved uforutsette hendelser, skal det etableres tiltak som holder den innenfor operasjonsvolumet. Dette kalles containment, og har som formål å beskytte nærliggende områder.

Kravene til containment bestemmes ut fra flere faktorer som dronens størrelse og hastighet, befolkningstettheten i områdene rundt, om det finnes større folkemengder i nærheten, samt operasjonens endelige SAIL-verdi. Resultatet angir hvilket robusthetsnivå som kreves: lavt, middels eller høyt. Jo høyere nivå, desto strengere blir kravene både til tekniske løsninger og dokumentasjon.

Steg 9 – sikkerhetsmål (OSO)

Listen over tiltak som skal oppfylles, kalles OSO (operational safety objectives). OSO-tabellen brukes for å identifisere hvilket robusthetsnivå man skal oppfylle kravene på. OSO-kravene er inndelt i fire ulike emner som dekker dronesystemet, eksterne systemer som støtter operasjonen, menneskelige faktorer, værforhold og andre operative forhold.

Steg 10 – sikkerhetsportefølje

Sikkerhetsporteføljen skal dokumentere at operatøren oppfyller SORA-kravene ved å vise til relevante deler av operasjonsmanualen eller annen samsvarsdokumentasjon. Den skal inkludere dokumentasjon på tiltak som reduserer bakkerisiko (GRC) og luftrisiko (ARC), oppfyllelse av TMPR-krav, containment-tiltak og øvrige OSO-krav.

Ønsker du å lære mer, eller trenger du hjelp til å utarbeide SORA-analyser og operasjonsmanualen? 

Under operatørkurset i spesifikk kategori vil du lære mer om SORA-metoden og hvordan du utarbeider dokumentasjon som ConOps og operasjonsmanual. 

Resultatet som SORA gir, vil i stor grad påvirke innholdet i operasjonsmanualen. Det er avgjørende å utvikle klare og enkle operasjonsprosedyrer for alle deler av operasjonen – fra flygeplanlegging til gjennomføring og etterarbeid. Operasjonsmanualen skal også inkludere alle de risikoreduserende tiltakene som er definert i SORA-analysen.

Ønsker du bistand med å utvikle de nødvendige dokumentene for å oppnå operatørtillatelse i spesifikk kategori? Kontakt oss.