Geodatafangst, Geofag, Trafikkulykker, Bruinspeksjon og Kommunikasjon. Droneoperasjonene i Statens vegvesen er inndelt i nevnte 5 innsatsområder og samlet under en paraply. Ansvarlig for dronevirksomheten i Statens vegvesen, Tore Magnus Follinglo, forteller om dronebruken i vegvesenet.

– Dronene har på flere måter revolusjonert arbeidet og blitt et naturlig arbeidsverktøy, på lik linje med mobiltelefonen.

Dronene sparer samfunnet for mye penger ifølge Follinglo, blant annet ved å gi god dokumentasjon og å effektivisere arbeidet. Effektiviseringen gjør også at du som påvirkes av deres arbeidsoppgaver kan få kortere ventetid, for eksempel ved kartlegging av skredområder eller bruinspeksjon. Droneteknologiens allsidighet gir også store fordeler for HMS og den bidrar til en positiv, innovativ utvikling i Statens vegvesen.

Geodatafangst

Innen geodatafangst brukes droneteknologien i stor grad ved større utbyggingsprosjekt, til å dokumentere pågående virksomhet, fremdrift, beregningsmodeller, før- og etter prosjektering. Dronene henter inn data og massedokumentasjon til kartgrunnlag, terrengmodeller og geomatikk. Hvor de tidligere måtte stå på lastebiltak eller klatre i bratt terreng, kan de nå bruke droner.

Vegvesenet får tildelt en viss sum hvert år til sine prosjekt. Follinglo forteller at de nå får gjort mer for mindre. Dronebruken effektiviserer, og man ser store besparelser på drift, vedlikehold og utbygging. Dronene dekker større områder på kortere tid. I et webinar med UAS (2020)² kunne Follinglo dele at områder som tidligere tok 5 timer å kartlegge, kan dekkes på ti minutter med drone. Datafangsten fra dronene gir også god kontroll på prosjekter, inkludert masseprosjekter i milliardklassen. Dette sparer samfunnet for mye penger, ifølge Follinglo, blant annet med tanke på uenigheter med entreprenør, og eventuelle søksmål. 

Geofag

I innsatsområdet geofag jobbes det med kartlegging av skredområder, beredskap og rådgiving. Statens vegvesen er i beredskap ved ulykker, 24t/ døgnet, 365 dager i året. Dronene har bortimot revolusjonert måten man jobber på, får vi høre. For å kartlegge et område har man gått fra å blant annet klatre i fjellsiden, til å kunne sende opp en drone for å ta et øyeblikksbilde. 

Tore Magnus Follinglo legger vekt på å poengtere at dronene ikke er en erstatning av humankapital. Det er fortsatt fagfolk som gjør vurderinger om man skal eller ikke skal gjøre noe. Han legger til,

– Dronene er en god forlengende arm og brukes nå som et naturlig verktøy.

GEOSFAIR

Innen geofag har Statens vegvesen også et forskningsprosjekt på gang, sammen med SINTEF og NGI. Prosjektet kalles GEOSFAIR og skal bruke droner for vurdering av skredfare mot veg.

Ved vurdering av skredfare er der flere steder ekspertene ikke kommer til, og de må vurdere skredfaren på tynt grunnlag eller bare anta hvordan forholdene er.⁵ Med droner kan man komme til i vanskelig terreng, og transportere lette instrumenter som laserskanner, radar og kamera. Informasjonen man innhenter skal hjelpe skredspesialistene å ta beslutninger for områder der de selv ikke kommer til.

Trafikkulykker

Ved trafikkulykker samarbeider Statens vegvesen med politiet i forhold til skadested og ulykkes undersøkelser, med ulykkesanalysegruppen (UAG). Her brukes dronene for å skape et oversiktsbilde over ulykkessted og bygge en modell til rettsaker, for å se på hendelsesforløpet. Trafikkulykker er kanskje et av de områdene som er størst med tanke på dronebruk i Statens vegvesen i dag, ifølge Follinglo. 

Bruinspeksjon

Droner benyttes også til inspeksjon av bruer, for vedlikehold eller ved hendelser som kan gi skade på bruen (flom, kollisjon etc.). Dronene tar da bilder som brukes til å analysere skadeomfang. Med dataen som innhentes kan man lage en 3D-modell av bruen, og de kan i flere tilfeller holdes åpen under inspeksjon. Utvikling av bruken er fremdeles under bearbeiding, men målet er at normen blir å kunne gjennomføre inspeksjoner uten å måtte stenge broen for trafikk. Med over 6000 broer utgjør bruinspeksjon en stor del av Statens vegvesens dronebruk i dag. 

Bilde (Statens vegvesen): Datainnsamling på E6 Trengsel bru utenfor Fauske.

Kommunikasjon

I innsatsområdet kommunikasjon brukes droner på en mer «tradisjonell» måte, for kommunikasjon og visualisering. De tar oversiktsbilde/ video ved veiåpninger, nyopprettede rasteplasser og lignende. Dette brukes i internkommunikasjon om prosjekt og i utgående kommunikasjon i Statens vegvesens sosiale media og andre medier.

Potensielle fremtidige droneoppgaver

I dag er fokus mest på å samle inn data, ha oversikt og lære i egen organisasjon. I Statens vegvesens eget intervju^{3, 4} får Follinglo spørsmål om hva han tror kan bli fremtidige oppgaver for droner, hvorpå han nevner:

• Trafikkovervåkning – Ved å stasjonere droner ved store inn- og utfartstårer i byene. Da kan vegtrafikksentralene sende dronene ut for å ta oversiktsbilde og avlede trafikken på et tidligere tidspunkt enn før. 
• Autonome, eller «selvkjørende» droner – også kjent som «drone in a box». De kan utplasseres på steder som kan være vanskelig å nå eller tar lang tid å kjøre til, som fjelloverganger. Droneinspeksjonene kan gjennomføres ved behov eller til faste tidspunkt. 
• Utstyre droner med robotikk – Man kan sette på robotarmer eller verktøy for å ta betongprøver eller frakte ting. Her er det nesten bare kreativiteten som setter grenser, utdyper Follinglo, teknologien finnes allerede. 
  
  

Utdanning av dronepiloter i Statens vegvesen

Statens vegvesen har hatt stor vekst i dronevirksomheten siden de begynte så smått i 2014. De har per i dag 174 dronepiloter og 130 droner, kan Follinglo fortelle. Vi har likevel ingen som jobber bare som dronepilot i Statens vegvesen, sier han og utdyper: Alle våre dronepiloter er ulike fagpersoner som kan fly drone. 

I Statens vegvesens podcast «Snakk i vei»⁴, får Follinglo spørsmål om hva som trengs av kunnskaper og lisenser for å bli dronepilot. Han gir da en god oversikt og forteller at de har benyttet en ekstern droneskole i opplæringen, en som er godkjent av Luftfartstilsynet. 

Vi i Droneakademiet har bistått Statens vegvesen med bedriftsinterne kurs og utarbeidelse av operasjonsmanualer. Vi spurte Tore Magnus Follinglo, «Hvordan har dere opplevd samarbeidet med Droneakademiet og ville dere anbefalt oss til andre?» 

– Ja, det har jeg gjort flere ganger. Jeg benytter enhver anledning til å anbefale Droneakademiet til de som har bruk for det. Alexander (daglig leder og kontaktperson for Statens vegvesen) er svært kunnskapsrik, og jeg har ikke noe annet enn god erfaring fra samarbeidet. Man har behov for slike som sitter med operativ kunnskap og er dedikert til å forstå risiko og regelverk.

Oppsummering

Droner har blitt et naturlig verktøy i flere av innsatsområdene til Statens vegvesen. Teknologien har store fordeler, blant annet med tanke på effektivisering, HMS, innovasjon og for samfunnsøkonomiske besparelser. Dagens innsats- og bruksområder inkluderer geodatafangst, geofag, trafikkulykker, bruinspeksjon og kommunikasjon. Med en teknologi som stadig er i utvikling og innovative mennesker innad i Statens vegvesen, kan også flere nye bruksområder tilkomme med tiden.