Kartverket satser på ny teknologi og har gått til innkjøp av droner til bruk i sine feltoperasjoner fra fartøyet MS Hydrograf. Nå tyder alt på at dronen er kommet for å bli.

Kartverket er helt i startfasen med bruk av droneteknologi. I forbindelse med at seilingsbeskrivelsen Den norske los ble digital, begynte de å ta bilder av innseilinger og kaianlegg, som blir gjort tilgjengelige på sikt. Kartverket trengte dermed nye, oppdaterte bilder. Det er nå ett års tid siden de begynte med droner.

– Tidligere har vi leid fotograf og privatfly, men det er veldig dyrt. Vi fant vel ut at det ble mye billigere å kjøpe en god drone som kunne gjøre den samme jobben, forklarer hydrograf Atle Lagestrand i Kartverket.

Kartverket driver hovedsakelig med dybdekartlegging ved hjelp av båter utstyrt med multistråleekkolodd. I pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen tester Kartverket, i samarbeid med Havforskningsinstituttet og NGU, ny teknologi som kan brukes til å blant annet dybdekartlegge de grunneste områdene inn mot fjæresteinene. De kystnære områdene er vanskelige og svært tidkrevende å kartlegge ved bruk av båt. Derfor tester pilotprosjektet “Marine grunnkart i kystsonen” om bruk av miniatyriserte batymetriske LIDAR-systemer for droner er aktuelt å bruke til å kartlegge de grunneste områdene fra null til ti meters dyp:

–  Denne teknologien har lenge vært tilgjengelig for fly, men nå har enhetene blitt så små at de kan monteres på en drone, sier Lagestrand. 

Kostnadseffektivt og lett anvendelig

Dronebruk blir mer og mer populært. Verktøyet er enkelt  å bruke, i tillegg til at det er kostnadseffektivt. De fleste HMS-faktorer og operativ usikkerhet er fjernet. Det er derfor værforhold som står igjen som største utfordrer. Og man er avhengig av gode værforhold for å få et godt resultat.

 – Drone er veldig anvendelig siden du kan fly lavt og få høy oppløselighet på datainnsamlingene fra laserskanningene. I tillegg har man større manøvrerbarhet langs den krevende norskekysten. Ved bruk av fly må man nødvendigvis fly høyere og med lange, rette linjer, mens en drone kan fly mer etter terrenget og kystens formasjoner, forteller Lagestrand.

Bruk av droner innen fotogrammetri for å lage terrengmodeller på land har vært tilgjengelig noen år. Kartverket tester om de på sikt kan benytte denne teknologien til oppdateringer av mindre geografiske områder, for eksempel kystlinjer med store tidevannsforskjeller som blir tørrlagte ved lavvann. De unngår da å sette i gang store kostnadskrevende prosjekt.

Dronebruken bør økes

Det er Droneakademiet som har bistått Kartverket med kurs for etatens dronepiloter i Sjødivisjonen. Gjengen har fått både teoretisk og praktisk opplæring, i tillegg til egen trening i felten. Per dags dato innehar Kartverket operatørtillatelse RO1, og nødvendige dokumenter er under ferdigstillelse for at etaten skal godkjennes som RO3-operatør i samarbeid med Droneakademiet.

Kartverket har de siste årene deltatt i flere droneprosjekt for landkartlegging i samarbeid med Geovekst, som er et nasjonalt samarbeid om landkartlegging.

 – Testene viser at dronebruken kan være konkurransedyktig opp til ni kvadratkilometer, sammenlignet med bruk av fly.

Prosjektene viser at bruk av drone kan økes betraktelig. Drone som kartleggingsplattform er i dag godkjent til landkartlegging (laser og foto), og droneprosjekter ligger allerede i dag ute på tjenestene norgeibilder.no og høydedata.no.