Dronebruk har blitt en stadig større del av arbeidshverdagen i Baneservice, spesielt på større jernbaneprosjekter. Med egen drone og riktig kompetanse har selskapet fått bedre oversikt, mer effektiv dokumentasjon og nye måter å følge opp prosjekter på.

– Et oversiktsbilde fra drone gir langt bedre forståelse enn enkeltbilder og skriftlige beskrivelser alene, sier Bendik Eikenes, stikningsleder i Baneservice.

Brukes både til oversikt og dokumentasjon

Drone brukes jevnlig i hverdagen, også utenfor høysesong. Selv om vinteren kan være mer krevende på grunn av vær, temperatur og snødekke, er dronen fortsatt i bruk. Senest ble drone brukt på et prosjekt i Trøndelag, der Baneservice gjennomførte både manuell og automatisk overflyging av en jernbanestasjon.

Formålet var å gi Baneservice internt, underentreprenører og byggherre et oppdatert og helhetlig bilde av situasjonen på anlegget. I tillegg ble det gjennomført et fotogrammetrioppdrag for å samle inn og arkivere data av dagens situasjon.

– Denne typen dokumentasjon og datainnsamling er noe av det vi bruker dronen mest til i hverdagen, forteller Eikenes.

Dronevideo brukes også aktivt internt, slik at flere i organisasjonen kan følge med på fremdrift og status i prosjektene.

Har forenklet arbeidshverdagen

For Eikenes, som har ansvar for oppfølging i felt, planlegging av arbeid samt dokumentasjon og innmåling, har drone gjort flere arbeidsprosesser både enklere og mer oversiktlige. Oppgaver som tidligere krevde mye manuell innmåling i felt, kan nå i mange tilfeller løses direkte på PC ved hjelp av ortofoto basert på dronebilder.

– Dette sparer tid og gir samtidig god oversikt.

Dronebilder og -video brukes også når planlagt arbeid skal gjennomgås sammen med underentreprenører eller innleid personell. Med prosjekter over hele landet er det ikke alltid hensiktsmessig å reise til et anlegg for korte befaringer.

– Her ser vi stort potensial for videre bruk av drone, både for å redusere reisebehov, kostnader og tidsbruk for nøkkelpersonell.

Valgte Droneakademiet basert på erfaring og tilgjengelighet

Da Baneservice startet med drone, falt valget på Droneakademiet.

– Valget var en kombinasjon av rykte og tilgjengelighet. Jeg jobbet på prosjekt i Tønsberg i perioden vi startet med drone, og da var det naturlig å velge en aktør som holdt kurs i nærområdet.

I tillegg forhørte Eikenes seg i bransjen og fikk gjennomgående gode tilbakemeldinger på Droneakademiet.

– Når både erfaringer fra andre og det praktiske rundt kursopplegget stemte godt, ble valget enkelt.

Fikk bistand til operasjon i spesifikk kategori

Baneservice kjøpte sin første fotogrammetridrone i januar 2025. For å kunne bruke dronen på større jernbaneprosjekter var det nødvendig å operere i spesifikk kategori. Droneakademiet, ved Alexander Sandnes, tilbød tidlig bistand til utarbeidelse av søknad om operasjonstillatelse.

Etter inngått avtale hadde partene jevnlige møter der krav, dokumentasjon og risikovurderinger ble gjennomgått. Sammen avklarte de hvilke typer oppdrag Baneservice skulle utføre, før en ferdig søknad ble oversendt og sendt til Luftfartstilsynet.

Droneakademiet har også bistått med tips til forsikring, oppfølging av spørsmål fra Luftfartstilsynet og pilotkurs i spesifikk kategori.

– For oss har dette vært avgjørende for å komme trygt og korrekt i gang med dronebruk i jernbaneprosjekter, sier Eikenes.

Planlegger videre utvidelse

Et langsiktig mål for Baneservice er at alle større prosjekter skal ha tilgang til egen drone og egen dronepilot.

– Dette vil gi oss enda bedre mulighet til å dokumentere fremdrift og bygge opp en god historikk på utført arbeid, fra start til slutt i prosjektet.

Dersom dronen de har i dag blir mye brukt gjennom 2026, vurderer de også oppgradering til lidar-drone. Samtidig understreker Eikenes at dette er større og tyngre utstyr som stiller strengere krav til sikkerhet og operasjon.

Tenker dokumentasjon på en ny måte

Dronebruk har ført til at Baneservice i større grad tenker digital dokumentasjon helt fra starten av et prosjekt.

– I stedet for å se dokumentasjon som noe som kommer i etterkant, blir det nå en aktiv del av planlegging, gjennomføring og oppfølging.

På sikt ser de potensial for å kombinere dronebaserte data med eksisterende prosjekterings- og måleverktøy, blant annet til fremdriftskontroll, mengdeberegninger og visuell kommunikasjon.

Et supplement, ikke en erstatning

Eikenes er tydelig på at drone ikke har erstattet tradisjonelle metoder.

– Tradisjonell innmåling og fysisk tilstedeværelse i felt er fortsatt nødvendig, spesielt der presisjon og detaljnivå er avgjørende.

Samtidig har drone gitt Baneservice et nytt verktøy som utfyller eksisterende metoder godt. Tidligere leide de inn tredjepartsaktører for droneflyging, en kostnad som nå raskt spares inn med egen drone. Før de fikk egen drone var de i større grad avhengige av manuelle befaringer, punktvis innmåling og enkeltbilder fra bakken. Dokumentasjon og oversikt krevde ofte flere turer ut i anlegget, og det var vanskeligere å gi et helhetlig bilde av status til dem som ikke var fysisk til stede.

– Drone har gjort det mulig å samle inn langt mer informasjon på kortere tid, og å dele denne informasjonen på en helt annen måte enn tidligere.