Datoen for nytt felleseuropeisk regelverk nærmer seg med stormskritt, og operatører bør allerede nå begynne å sette seg inn i de nye dronereglene. Her har vi samlet informasjon som vil hjelpe deg med å få oversikt.
Alle operatører må registrere seg fra 1. januar
Alle eksisterende RO2- og RO3-operatører må registrere seg 1. januar via Luftfartstilsynets nye registreringsløsning, flydrone.no. Portalen blir tidligst tilgjengelig i desember 2020.
Selv om man må registrere seg, vil operatører i disse kategoriene vil fortsatt kunne operere etter dagens nasjonale droneforskrift i overgangsperioden frem til 1. januar 2022. Etter denne datoen skal de aller fleste droneoperatører operere etter nytt EU-regelverk.
RO3 vil fortsatt gjelde for noen operatører
RO3-operatører som ellers ville ha havnet i sertifisert kategori, vil fortsatt kunne operere etter nasjonalt regelverk inntil regelverket for sertifisert kategori er på plass.
Mørkeflyging blir tillatt i alle operatørkategorier
Etter nasjonalt regelverk, er det bare RO2 og RO3 som tillater flyging i mørket. Det nye EU-regelverket gjør mørkeflyging tilgjengelig for alle. Dette forutsetter at dronen har påmontert et grønt blinkende lys, slik man enkelt kan se forskjell på et ubemannet og bemannet luftfartøy.
Finn ut av hvilken operatørkategori som passer best
De fleste RO2- og RO3-operatører vil havne i spesifikk kategori, men noen vil nok også kunne operere i åpen kategori.
Åpen kategori kan være tilstrekkelig for noen RO2- og RO3-operatører
RO3-operatører som har dispensasjon fra fastsatt sikkerhetsavstand på 50 m fra bygninger kjøretøy og personer etter dagens nasjonale forskrift, vil sannsynligvis kunne operere i åpen kategori A2, som tillater flyging helt inntil 30 m fra utenforstående personer. Dette krever at man opererer en drone med CE-klassemerke C2. Sikkerhetsavstanden kan reduseres helt inntil 5 meter dersom dronen har aktivert et lavhastighetsmodus, og man følger en 1:1 regel der flygehøyden tilsvarer horisontalavstand.
Dersom man flyr drone opptil 25 kg og kan overholde en sikkerhetsavstand på 150 m fra friluftsområder eller områder som er bebygget (bolig- og industriområder), vil det kanskje være tilstrekkelig med åpen kategori A3.
Flyging utenfor synsrekkevidde og operasjoner over 120 m AGL, er bare tillatt av operatører i spesifikk kategori. Her finnes det tre ulike måter å bli operatør på.
Standardscenarioer i spesifikk kategori
Man kan operere etter et fastsatt standardscenario, der operatøren deklarerer at man vil følge de operative restriksjonene i scenariet. Siden man deklarerer, vil dette også medføre mindre arbeid for Luftfartstilsynet, noe som også gjenspeiler seg i lavere gebyrsatser.
I første omgang vil det komme to standardscenarioer, STS-01 og STS-02. STS-01 omhandler VLOS operasjoner innenfor befolkede områder, med drone som har totalvekt opp til 25 kg, mens STS-02 omhandler BVLOS operasjoner over tynt befolkede områder med drone som har totalvekt opp til 25 kg.
Det vil stilles egne krav til droner i standardscenarioer, der droner i STS-01 må være merket med CE-klasse C5, og STS-01 være merket med C6. Du kan lese mer om disse kravene i EUs tilleggsforordning.
Dronepiloter som skal operere etter et standardscenario, må møte kompetansekravene satt i scenariet. Dette vil blant annet være bestått en tilleggseksamen og fullført en praktisk ferdighetstest.
Reglene om standardscenarioer kommer først til anvendelse 2. desember 2021, men du kan allerede nå sette deg inn i forordningen som beskriver kravene.
Operatørgodkjenning basert på risikoanalyser
Dersom det ikke er mulig å oppfylle kravene i et standardscenario, trenger man operatørtillatelse. Denne tillatelsen baseres på risikoanalyser utarbeidet etter SORA-metoden.
EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) vil publisere en rekke forhåndsdefinerte risikoanalyser (PDRA), som også kan legges til grunn i operatørsøknaden. PDRA er forhåndsdefinerte risikoanalyser utarbeidet etter SORA, og det er ventet at det vil komme flere PDRA for ulike operasjonstyper. Foreløpig eksisterer bare PDRA-01, som beskriver BVLOS over spredt befolkede områder. PDRA-01 er nærmere beskrevet i AMC 2 til artikkel 11.
Dersom man heller ikke kan operere innenfor rammene til PDRA, må operatøren selv utarbeide en SORA-analyse for den tiltenkte operasjonen, og iverksette risikoreduserende tiltak.
Det er i all hovedsak risikoen tilknyttet operasjonen som avgjør kompetansekravet i spesifikk kategori. Avhengig av risikoverdien SORA gir, har SORA definert en rekke ulike risikoreduserende tiltak og kompetansekrav som må oppfylles. Dersom operasjonen har høy risiko, kreves det blant annet kurs i crew resource management (CRM).
Light UAS operator certificate (LUC)
Har man behov for å godkjenne egne operasjoner, kan man søke om light UAS operator certificate. Dette operatørsertifikatet krever et omfatende manualverk som blant annet skal inkludere et sikkerhetsstyringssystem. LUC kan på mange måter sammenlignes med en fullmakt, der operatøren selv godkjenner egne operasjoner basert på egne rutiner og risikoanalyser. LUC er spesielt aktuelt for større operatører med mange ulike fartøy og operasjonstyper, eller produsenter av ubemannede luftfartøy.
Revidering av operasjonsmanual
Uavhengig om man ønsker å operere etter et standardsenario, søker operasjonstillatelse basert på SORA, eller LUC, må man revidere operasjonsmanualen til å møte nye EASA-krav. Krav til innhold i manualen står beskrevet i AMC 1 UAS.SPEC.030(3)(e) Application for an operational authorisation.
Ta kontakt med oss
Ønsker du mer informasjon om hva vi kan hjelpe med, eller bare en kaffeprat? Ta kontakt.